Defence of thesis 1 October 2026: Davood Qorbani – Faculty of Economics and Management

Davood Qorbani at the Department of Industrial Economics and Technology Management will hold a trial lecture and defend his doctoral thesis for the degree of Philosophiae Doctor (PhD). The degree is administered by the Faculty of Economics and Management at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Thesis title Pathways to Sustainable Mobility: Equity and Decarbonization in Norway’s Vehicle Fleet Transition Trial lecture The Norwegian Electric Vehicle Transition Model and a discussion of its Transferability to Low-Incentive and Diverse Global Contexts based on scientific literature Assessment committee The Faculty of Economics and Management has appointed the following members to the assessment committee for the evaluation of the thesis: First opponent: Professor Frances Sprei, Chalmers University of Technology, Sweden Second opponent: Assistant Professor Jyrki Savolainen, LUT University, Finland Chair of the committee: Professor Trond Kongsvik, NTNU The committee has concluded that the thesis is worthy of public defence for the PhD degree. Supervisors Main supervisor: Professor Stein-Erik Fleten, Department of Industrial Economics and Technology Management, NTNU Co-supervisor: Associate Professor Hubert Korzilius, Radboud University Time and venue Both the trial lecture and the defence of thesis are open to the public. Trial lecture: Thursday 1 October 2026 at 10:15 – KJL23, Kjelhuset, Gløshaugen, NTNU Defence of thesis: Thursday 1 October 2026 at 12:30 – KJL23, Kjelhuset, Gløshaugen, NTNU Thesis abstract The transition to sustainable mobility is widely regarded as one of the cornerstones of global climate mitigation. Norway has become an international frontrunner in battery electric vehicles (BEVs) adoption, with new passenger car sales now dominated by electric drivetrains (IEA, 2025; OFV, 2026). Yet even in this pioneering context, vehicle ownership patterns reveal persistent inequalities. This paper-based dissertation examines the social, economic, and environmental dimensions of Norway’s passenger vehicle fleet transition, emphasizing who adopts new technologies, who remains tied to emitting vehicles, and who is left outside the vehicle market altogether. The overarching research questions guiding this thesis are: 1) How have household vehicle ownership patterns in Norway evolved during the 2005–2022 transition period? 2) Which socioeconomic factors drive the adoption of BEVs compared with emitting vehicles? 3) How do carless households differ from adopters, and what equity concerns arise when a sizeable minority is excluded from the transition? 4) What are the policy implications of these dynamics for transition in household transportation? To address these questions, the thesis combines conceptual and empirical approaches. A co-authored book chapter situates the research within the broader energy transition in the passenger vehicle fleet — reviewing environmental and technological aspects, and exploring the implications of fleet turnover dynamics. The empirical core consists of two articles. Using population-wide administrative data accessed via microdata.no, the articles analyze over four million Norwegian households from 2005–2022. Methods include descriptive longitudinal analysis, panel regression, and multinomial logistic regression, enabling identification of socioeconomic determinants of vehicle adoption and ownership. The findings converge on four contributions. First, at the environmental and policy level, the book chapter shows that decarbonization hinges not just on new BEV sales but also on how quickly older, high-emitting vehicles exit the fleet—through ban on sales and scrappage. Thus, even strong sales figures can be masked by such fleet inertia and slow overall fleet decarbonization. These patterns underline the need for policies that both stimulate BEV uptake and accelerate the retirement of emitting vehicles. Second, BEV adoption in Norway has grown rapidly but unevenly: ownership is concentrated among households with higher income, wealth, and education, while larger households with children are more likely to remain tied to emitting vehicles. Third, a long-term carlessness study reveals that around one in five households never owned a vehicle during 2005–2022 in Norway. These households are disproportionately urban renters in the lowest socioeconomic strata, and when they eventually enter the vehicle market, they tend to purchase emitting vehicles rather than leapfrog to BEVs. Taken together, the dissertation demonstrates that even in a world-leading BEV context, the transition is accompanied by social and economic divides that limit inclusivity. Sustainable mobility pathways must therefore be evaluated not only by their technological and environmental effectiveness, but also by their social and equity impacts. Sammendrag av avhandlingen Overgangen til bærekraftig mobilitet regnes i dag som en av hjørnesteinene i den globale klimainnsatsen. Norge har blitt en internasjonal foregangsnasjon innen utbredelsen av batteridrevne kjøretøy (BEV), og nybilsalget domineres nå av elektriske drivlinjer (IEA, 2025; OFV, 2026). Selv i denne banebrytende konteksten vises imidlertid vedvarende ulikheter knyttet til eierskap av kjøretøy. Denne artikkelbaserte avhandlingen analyserer de sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonene ved overgangen i den norske personbilparken, med særlig vekt på hvem som tar i bruk ny teknologi, hvem som forblir eiere av utslippsintensive kjøretøy, og hvem som står helt utenfor kjøretøymarkedet. De overordnede forskningsspørsmålene i avhandlingen er: 1) Hvordan har husholdningenes mønstre for kjøretøyeierskap i Norge utviklet seg i overgangsperioden 2005–2022? 2) Hvilke sosioøkonomiske faktorer driver adopsjon av BEV sammenlignet med kjøretøy med forbrenningsmotor? 3) Hvordan skiller husholdninger uten bil seg fra husholdninger som eier kjøretøy, og hvilke fordelings- og rettferdighetsutfordringer oppstår når en betydelig minoritet ekskluderes fra overgangen? 4) Hvilke politiske implikasjoner har disse dynamikkene for omstillingen innen husholdningenes transport? For å besvare disse spørsmålene kombinerer avhandlingen konseptuelle og empiriske tilnærminger. Et medforfattet bokkapittel plasserer studien innenfor den bredere energiomstillingen i personbilsektoren ved å gjennomgå miljømessige og teknologiske aspekter samt analysere implikasjonene av dynamikken i utskiftingen av kjøretøyparken. Den empiriske kjernen i avhandlingen består av to vitenskapelige artikler. Ved bruk av landsdekkende administrative registerdata tilgjengelig via microdata.no analyserer artiklene over fire millioner norske husholdninger i perioden 2005–2022. Metodene omfatter deskriptiv longitudinell analyse, panelregresjon og multinomisk logistisk regresjon, noe som muliggjør identifisering av sosioøkonomiske determinanter for kjøretøyadopsjon og -eierskap. Funnene samles i tre hovedbidrag. For det første viser bokkapittelet, på et miljø- og policynivå, at avkarbonisering ikke bare avhenger av salg av nye BEV, men også av hvor raskt eldre og mer utslippsintensive kjøretøy fases ut av bilparken, blant annet gjennom salgsforbud og skrotingsordninger. Selv sterke salgstall for BEV kan derfor skjule en langsom samlet avkarbonisering som følge av treg utskifting av bilparken. Dette understreker behovet for virkemidler som både stimulerer til økt BEV-adopsjon og fremskynder utfasing av kjøretøy med utslipp. For det andre viser analysene at BEV-adopsjonen i Norge har vært rask, men ujevnt fordelt: eierskap er konsentrert blant husholdninger med høyere inntekt, formue og utdanning, mens større husholdninger og husholdninger med barn i større grad forblir knyttet til kjøretøy med forbrenningsmotor. For det tredje viser en longitudinell studie av bilfrihet at om lag én av fem husholdninger i Norge aldri eide et kjøretøy i perioden 2005–2022. Disse husholdningene er i stor grad urbane leietakere i de laveste sosioøkonomiske lagene, og når de etter hvert entrer kjøretøymarkedet, har de en tendens til å kjøpe kjøretøy med utslipp fremfor å hoppe direkte til BEV. Samlet sett viser avhandlingen at selv i en verdensledende BEV-kontekst ledsages overgangen av sosiale og økonomiske skiller som begrenser inkludering. Bærekraftige mobilitetsløsninger må derfor vurderes ikke bare ut fra deres teknologiske og miljømessige effektivitet, men også ut fra deres sosiale og fordelingsmessige konsekvenser.

Sjekk arrangørens side før du drar. Tid, pris og tilgjengelighet kan endres.